Savnet hvisker gjennom søvnen.
Madrassens sukk forteller,
du har stått opp.
På bordet står en kopp
alene og forlatt som meg.
Vi kjenner brått
og hardt-
vi er forlatt
Dagens første stråler treffer
en gjenglemt bok.
Håpet blusser, brenner.
Du kommer nok.